mandag 28. juni 2010

En tur i nasjonalparken

Det er søndag og været viser seg fra sin beste side med unntak av temperaturen. Det er fortsatt ikke helt sommer her i Trøndelag, men den sniker seg innpå nå.


Turen idag gikk til Skarvan og Roltdalen Nasjonalpark. Vi skulle på rekogniseringstur med DNT da vi skal være turleder for DNT neste søndag. Vi starta ikke langt fra Sildra, på nordsida av nasjonalparken og fulgte løypa mot Schultzhytta og de store fjella i Skarvan. Turen neste helg skal gå til ei bestemt hytte, Vindlia, som eies og drives av Selbu Fjellstyret. Dette er ei åpen hytte hvor folk som ferdes i fjella kan komme innom for en rast eller overnatting. Den ligger godt gjemt i skogen bare noen hundre meter fra tregrensa. Her er man omringet av de store fjella i nasjonalparken. Storskarven, Litjskarven, Gråfjella og Grønnfjellet.


Turen opp til hytta var fin. Det var litt blødt i område etter mange dagers regnvær, men ikke verre enn at det var fint å gå. Vi brukte litt tid på finne den beste veien til hytta og det kunne tydelig vises på gps-trackingen......hehe. Litt frem og tilbake, kryss og tvers i terrenget måtte til for å finne den beste veien. Det er ikke sti helt fram til hytta. Vi tok av den merka stien fra bilen et godt stykke oppe på fjellet og gikk ca 3km i terrenget. Terrenget var forholdsvis lett å gå i. Myrete og delvis åpent. Det beste var nok utsikten mot Storskarven som raver over 1000m.


Vel fremme ved hytta for vi oss ei god pause og sjekker litt rundt i område. Hytta ligger på en gammel setervoll. Ut fra kartet å lese er det visst mange slike voller i område, men de fleste av den er gjengrodd og borte.


På vei hjem valgte vi en annen vei som skulle gi grunnlag for neste helg. Denne gikk i en rett linje fra hytta til T-stien i lett myrterreng. Vi håper at så mange som mulig melder seg på turen og at været igjen vil vise seg fra en flott side.


Vi gleder oss :-)

mandag 14. juni 2010

Treningstur før Grønlandsturen



Det er i dag 65 dager igjen til vi skal krysse Grønlandsisen og i helga var vi i Oslo sammen med gjengen vi skal gå sammen med! Det var ei tøff helg, men vi STORKOSTE OSS! Mange av oss møttes allerede torsdag kveld for ekspedisjonshageparty. Vi hadde en roooolig fredag i Tigerstaden før vi møtte 5 andre på Sognsvann lørdag morgen. Der fant vi Christian Eide (ekspedisjonslederen og driveren av L´atitude), Elisabeth (tøff jente fra Sjøforsvaret), Marit (utholdende sykepleier), Christian (sterk vossegutt) og Silje (rask og kul stavangerjente)!

Vi satte avgårde på grusvei mot Kikutstua og koste oss med en deilig lunsj der før vi gikk videre mot Sandungen. Været var egentlig ikke så bra, men hva gjør vel det når man har så godt selskap. Utover ettermiddagen slo vi leir og koste oss i lavvoen! Lørdagskvelden ble det laksesmørbrød UTEN dill til forrett før det ble grillet både laksefilet og burger etterpå. Det var en god og mett gjeng som sovnet i soveposen utover natta...



Søndag regnet det fortsatt, men vi hadde perioder med opphold. Vi gikk mot Kikutstua igjen, men denne gangen skulle vi komme vestfra. På veien ble vi lurt av dårlig skilting og vi havnet midt uti ingenting. Vi brukte ca 2 timer på å gå rundt 1 km i tett skog, over kampesteiner, i ulendt terreng og i vann til hofta! Spennende! Vi kom til slutt ned til Sørkedalen og da var det godt å gå inn på landhandelen og kjøpe seg sjokolade og drikke :-)




Levi rakk å dusje før vi dro til Gardermoen, men det gjorde ikke jeg (altså Tove). Jeg dro rett på tax-free´en og prøvde mange forskjellige parfymer og fuktighetskremer med lukt. Vet ikke helt om svette lukter særlig mye bedre med parfyme på toppen av det hele, men det var verdt et forsøk!!!

Vi gleder oss mer og mer til å krysse Grønlandsisen, men vi må samtidig innrømme at vi "grugleder" oss litt! Nå får vi satse på en god dose trening de neste 65 dagene og satse på at kroppen holder!!!

torsdag 27. mai 2010

Aserbajdsjan liksom...



Jeg er hjemme igjen og jeg må innrømme at jeg har opplevd en av de mest interessante og opplevelsesrike ferier noensinne! Aserbajdsjan er virkelig et land jeg anbefaler til alle fra nå av! Jeg har rett og slett blitt litt forelsket... i et LAND!

Aserbajdsjan inneholder imponerende 9 av 11 verdens klimasoner. Her finnes det ørkenlandskap, regnskog, høye fjell og stepper. Vi dro en tur til nordlige Aserbajdsjan som er en del av "the lesser caucasus" (de mindre kaukasiske fjellene). Her er det høye fjell (høyeste ligger på 4466 moh). Det er så utrolig vakkert her oppe. Faktisk så var det så vakkert at jeg ikke klarer å beskrive det med ord. Jeg legger ved noen bilder som kan vise noe av det vi opplevde.




Jeg kunne skrevet i vide og brede om politikk og samfunnsliv, og kanskje kommer det en artikkel om det etterhvert også. Aserbajdsjan er en politistat, og selv om det er mest negative ting relatert til politistater, er det noen positive også. Som turist følte jeg meg hele tiden veldig trygg. Vi så ingen kriminalitet overhodet. Samtidig hørte vi jo historier om personer som ble dømt for "hooliganism" og kastet i fengsel...

Da vi kom til Aserbajdsjan, landet vi i Baku (hovedstaden). Vi brukte flere timer i pass- og visumkøen, så invitasjonen fra den norske ambassaden for feiring av 17. mai på Filharmonien måtte utgå. Baku overrasket meg imidlertid på mange måter. Det er sjelden jeg har sett en så ren by. Det var mange parker og "grønne lunger", og det var ingen søppel i gatene. På dag nummer tre dro vi opp til fjellene, noe som ble til en tur jeg aldri kommer til å angre på. Jeg var lamslått og målløs over den fantastiske naturen vi møtte. Vi reiste opp til Quba (uttales Guba) og videre til Xinaliq som er en liten landsby med 1000 innbyggere som ligger på 2000 høydemeter. Vi skulle opp på en topp som het Gizil-Gaya som ligger på 3755 moh. Vi kom sent opp til Xinaliq og vi bestemte oss for å gå noen kilometer for å sette camp. Vi gikk bare ca 100 meter før vi ser to grønnkledde menn som løper etter oss. Det er militære og de begynner å snakke azeri med guidene våre. Det kom etterhvert fram at de ville nekte oss videre reise og vi returnerte til Xinaliq. Vi ordnet en camp i utkanten av byen og koste oss med en deilig middag. Dagen etter kom vi oss avgårde etter litt forhandling med de militære og vi var klare for klatring oppover, oppover og oppover. Det var noen laaaange motbakker med 20 kg på ryggen. Da vi ankom vårt nye campsted på 2500 moh, så vi noe vi aldri har sett før; naturlig flammer som kom opp fra bakken. Det var gass som kom ut fra grunnen og dette brant hele tiden. Her var det ikke nødvendig med primus. Det var bygd opp "kokeplater" med skiferstein og vi koste oss med oppvarmet brød og chai (te). Dagen etter startet vi støtet mot toppen kl 06 om morgenen. Vi hadde lettere sekker og det gikk kjappere. Vi kom oss opp til 3300 meter hvor vi skulle inn i ei renne som skulle føre oss opp de siste 500 høydemetrene. Det var snøvær og kaldt, og siden vi tillegg begynte å innse hvor bratt det ble, bestemte vi oss for å gi oss mens leken var god.

Det var en helt fabelaktig tur og på veien tilbake til Baku fikk vi se den aserbajdsjanske gjestmildheten i praksis. Guiden ba oss inn til middag og siden det ble sent (og bilturen tilbake til Baku ville ta minst 3 timer) ble vi invitert til å overnatte i familiens hjem. Datteren ble lagt på flatseng, mens vi fikk senga hennes. En herlig kveld hvor vi tok fram litt aquevit til middagen. Kan ikke akkurat si at det ble en vinner, men de smakte i alle fall på den :-)

Etter fjellturen fikk vi noen flotte dager i Baku. Vi koste oss med natur, kultur og god mat!!

Konklusjonen etter turen til Aserbajdsjan er at jeg vil tilbake til landet og til regionen. Jeg har satt pris på mange land. Jeg har blitt forelsket i mange land og mange regioner, men sjelden sier jeg at jeg vil tilbake.

Saol, Aserbajdsjan (Takk, Aserbajdsjan)

søndag 23. mai 2010

Vår-/sommerstemning

Våren har for alvor inntatt Stjørdal nå og det spirer og gror overalt. De fleste grusveiene i nærheten er tørre nå og vi kan dra dekk så lenge vi orker på skogsveier og små stier. I fjellet er det smeltetid og da er det litt vanskelig å ferdes. Blir fint når det begynner å bli tørt slik at vi kan ta noen skikkelig fjellturer. I mellomtida får vi nøyes med tørre skogsbilveier, stier og tørr fin asfalt.

Vi har gått fra å trekke vanlig 14" bildekk uten felgen til å trekke 14" bildekk med felgen nå og belastning har dermed økt. Jeg(Levi) trakk pulk i vinter med 30kg sandsekk i og når jeg vasset i 40cm nysnø, så var det nesten samme som å trekke dette nye dekket nå. Vi må legge oss godt frempå og få god strekk i pulk-draget før dekket begynne å gli på underlaget. Som nevnt så er det god vårstemning i Stjørdal nå og folk i byen har tydeligvis fått dette med seg. Vi møter mange hyggelige mennesker når vi trekker dekk på turstier og grusveier. De er nysgjerrige og spør gjerne om når vi skal på ekspedisjon. Får også kommentarer om vi MÅ skrive om dette i lokalavisa.


Racern blir flittig brukt til trening om dagen. Om 2 uker skal Levi sykle Trondheimsfjorden rundt, et ritt på 198km. Han gleder seg. Frem til da blir det mye sykling. Tove derimot har lagt ut på en skikkelig vandretur og er nå i Aserbajdsjan på en 10 dagers tur. Mer om turen kommer senere når hun kommer hjem.

Bastian er glad i å være med på tur

Det er heller ikke så lenge til vi skal krysse innlandsisen. Vårens ekspedisjoner over isen er i ferd med å avsluttes og en gjeng vi har fulgt ivrig med har nettopp inntatt Isortoq på østkysten etter bare 14 dager og 16 timer på isen. Greier vi å holde samme hastighet og er like heldig med været, så kommer vi til å få en fantastisk tur. Det er jeg sikker på. Men hardt blir det og vi forbereder oss så godt vi kan med masse forskjellig trening.

Vi har også vært med på to konfirmasjoner denne våren. Dette har vel også vært en del av forberedelsene til kryssing av grønlandsisen. Masse god mat og masse kaker.....hehe.... Beste oppladinga, det :-)

Fortsatt god vår, folkens!!