torsdag 24. desember 2009

Natt til julaften

Hva kunne vel ikke være bedre enn en natt ute i det fri, dagen før dagen. Kose oss ute, vekk fra julehandel og den travle førjulstida.

Vi pakket pulk og sekk og la i vei opp mot Våttån, en topp på 383moh. Der skulle vi tenne bål, nyte utsikten og kulda. Under åpen himmel og stjernklart. Helt klart en nydelig natt :-)


Bålet skulle derimot vise seg å bli en utfordring. Etter uttallige forsøk på å få fyr på bålet, la vi oss heller til å sove. I morges prøvde vi en gang til og da lykkes det. Da ble det både kaffe og nystekte rundstykker med ost og skinke til frokost.


Nå er vi klare for jula med gaver, masse god mat og godt selskap.

Ønsker alle lesere av bloggen en riktig god jul!!!

onsdag 9. desember 2009

Hvor er vinteren?



Vi har sjelden store problemer med å aktivisere oss. Helgene nå om dagen skulle blitt brukt til å stå på ski, men vi mangler noe viktig... Ja, snøøøø! Så mens vi venter, må vi ha noe å holde på med. I høst har vi blitt skikkelig bitt av klatrebasillen. Vi har tilbringt utallige timer på klatrehallen på Dora i Trondheim i tillegg til uteklatring som beskrevet tidligere i bloggen.

I tillegg er det så fantastisk at vi har flotte venner som elsker å drive med klatring i tillegg. Vi er ofte opptil 6 personer på klatring sammen, noe som er herlig sosialt!

Vi koser oss på Dora... Men det kan godt begynne å snø snart...

søndag 29. november 2009

Klatring i Stjørdal


"Alltid på tur, aldri sur" er vel vårt
motto..... og at snøen ikke er kommet enda, hindrer ikke oss i å dra på tur. Uteklatre-sesongen er vel egentlig for lengst over, men når kveldsola skinner inn i veggen i Storvika i Stjørdal, da er det bare å ta på seg go´klea og komme seg ned til stranda og klyve i veggen. Storvika har en åskam på hver side av stranda med flotte klatremuligheter. Her finner man både lange, korte, bratte og mere krevende ruter med overheng.


Til tross for minus grader kom vi oss ned i Storvika idag. Det var skyfri himmel, vindstille og friskt i lufta. Forrige gang vi var her, klatret vi i sørsida av vika og hadde denne gangen lyst til å se litt på nordsida. Vi hadde hørt at her skulle det være noen fine ruter. Da vi endelig kom til standplass, ble vi overrasket over hvor flott det var her. Her står sola lenge, faktisk helt til den går ned. Dette gjør veggen ypperlig til kveldsklatring. På toppen av veggen er det noen fine furutrær som vi kan bruke til å feste topptauet. Det er lite bolter i veggen, nok fordi område er lite brukt og ikke så kjent. Kommer litt i skyggen av klatrefeltet på Hell.

Tanken på å klatre her en sen sommerkveld hvor klatring, bading, grilling og en kjapp kajakktur kan kombineres, gjør at vi nok kommer til å stortrives nede i denne bukta til sommern :-)










lørdag 28. november 2009

På jakt etter snø

Snøen har så langt glimret med sitt fravær her i Nord-Trøndelag. Siden første snøfall lavet ned i oktober, har det bare vært mildvær og nedbørfattig periode. Vi begynner å bli sugne etter å komme oss ut på tur med ski og pulk etter oss. I mellomtida har vi trekt bildekk og tatt oss noen småturer.



Idag gikk turen til Meråker, nærmere bestemt toppen av alpinanlegget. På jakt etter snø tenkte vi at her må det da finnes snø. Med bilen fylt opp med ski og toppturutstyr kjørte vi østover. Været var skiftende mellom regn, sol og sludd på vei opp. Da vi endelig kom fram, var det ikke slik vi hadde forventa. 5 mm snø er vel kanskje å ta i litt, men det var ikke langt unna.





Heldigvis hadde vi tatt med oss fjellstøvler. Vi pakket sekken, slapp Bastian fri og trasket oppover lia. Underlaget var en blanding av finkornet snø og hardt underlag. Nydelig å traske i. Det ble en times gange, litt fotografering og avslapping på toppen med nydelig utsikt mot Fondfjellet og lav sol.

lørdag 21. november 2009

Grønlandsisen smelter...



Dette er jo kjent for alle, men denne uken ble det kjent at det i inneværende år vil smelte 273.000.000.000 (273 MILLIARDER!!!) tonn med is fra Grønlandsisen! Dette er tall det er vanskelig å forholde seg til siden de sier meg svært lite. Det er imidlertid ingen tvil om at dette er formidable tall. Det som jeg har opplevd som skremmende etter å tilbringt en rekke tid i Arktis de siste 7 årene, er de stadige SYNLIGE endringene. Som øyer som dukker frem etterhvert som isbreene smelter og bekker/elver som dukker opp. Og ikke minst; antallet isbjørn som blir igjen på fastlandet av Svalbard siden sjøisen smelter opp for tidlig på våren.

Enda mer skremmende er det at ca 20 % av norges befolkning ikke tror at de endringene som skjer er menneskeskapte, jf en undersøkelse foretatt i oktober av den nordiske forsikringsbransjen. Dette er helt normale variasjoner sier en femtedel av norges befolkning. Dermed er vi mest skeptisk i Norden til at klimaendringene er menneskeskapte, siden tallet i de øvrige landene i Norden ligger på omtrent 10 %.

Frp har lenge sådd tvil om hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte eller ikke. I sitt partiprogram skriver partiet at «det er for tidlig å konkludere rundt årsakssammenhenger vedrørende klimaendringer» og «Det er verken tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for, eller positive praktiske konsekvenser av å gjennomføre hastetiltak.» Hva skal man si til slikt?

Dette innlegget ble kanskje litt dystert og veeeel politisk, men dette er ting som engasjerer meg. Jeg vil gjerne at mine etterkommere også skal ha muligheten til å krysse Grønlandsisen! Ikke vasse i sørpe i 600 km...

Så da fester jeg min lit til at våre kloke politikere klarer å formulere noen kloke ord, ideer og tanker på klimakonferansen i København i desember!

fredag 30. oktober 2009

Da er det avgjort...

...TOVE OG LEVI SKAL KRYSSE GRØNLANDSISEN I 2010! Gjett om vi gleder oss!!! Vi kommer til å reise fra Norge 19. august og være tilbake 17. september. Mulig vi reiser tidligere eller kommer hjem senere... Vi får se!

Det er i dag 292 dager til avreise og turene vi legger opp til frem til august neste år, vil i stor grad være opptreningsturer til turen over isen.

Vi kommer til å følge Nansenruta (altså ruta Nansen fulgte i 1888) som går fra øst til vest. Vi kommer til å gå ca 600 km på ski i tillegg til at vi kommer til å bruke 2-4 dager ned Austmannadalen. Det betyr at vi må ta av oss skiene når vi kommer ned brefallet og gå på beina. Innholdet i pulken flyttes over til store sekker. Det finnes følgelig muligheter for å komme rett fra brefallet og hentes ved isen (f.eks. ved Kangerlussuaq), men det er litt sjarm å gå samme ruta som Nansen...!

November blir en måned hvor vi skal legge grunnlaget for neste år. Det blir nok myyyyye trekking av dekk fremover :-D

søndag 11. oktober 2009

Storskarven 10. oktober

Høsten har kommet for fullt og toppene rundt oss er helt hvite, og dette hvite greiene trekker seg lenger og lenger nedover fjellsidene. Nå er det hvitt helt ned til 300 meter over havet... Og dersom det hvite ikke kommer helt ned til oss, må vi reise oppover.

Målet for turen var Storskarven, som er Stjørdals høyeste topp med siden 1171 moh. Værvarselet var svært lovende med veldig liten vind og sooool hele dagen. Vi parkerte på Sildra og allerede der lå det mye snø. Og mere skulle det bli. Vi hadde gått i bare 50 meter da vi skjønte at vi allerede kunne ha gått på ski til toppen. Jeg må innrømme at det var skikkelig tungt å gå i den dype snøen... På det verste hadde vi snø til hofta, men stort sett lå det på 30-50 cm med snø. Vi gikk først mot Grønlipynten der vi var så opptatt av å følge et spor at det endte opp med å bli en stor omvei for oss. Vi måtte dermed gå mye nedover før vi startet oppstigningen mot Sunndalshøgda. Da vi kom på den siste kammen før toppen, innså vi at det ville bli mørkt før vi kom ned om vi skulle på toppen. Fjellvettregel # 8 sier at det ikke "er noen skam å snu" og det gjorde vi bare 200-300 høydemeter fra toppen.

Til tross for at vi ikke nådde toppen, hadde vi en fantastisk tur! Bastian løp løs stort sett hele dagen og koste seg noe utrolig til tross for alle snøballene som la seg i pelsen hans. Og vi tobeinte koste oss med de nydelige omgivelsene, og ble enige om at det skulle bli flere toppturer til Skarvan senere i sesongen!!!



lørdag 19. september 2009

Det enkle kan godt være det beste...



Trenger friluftsliv å være avansert? Må man krysse Hardangervidda baklengs på truger under en snøstorm for å bevise at man er like tøff som Lars Monsen? Nei, mener vi! For all del; vi elsker å være på lengre turer, vi elsker å presse grenser og vi elsker å overnatte i telt. Men i blant er det faktisk godt å gå en liten kilometer, lage bål og kose seg sammen med gode venner. DET gjorde vi i dag...

Vi dro opp til Rådalen for å være med på dugnad på Hilde og Mortens hytte. Vi fikk gjort en del på hytta og begge må vi innrømme at det er lenge siden vi har brukt hammeren... Men vi kom godt inn i det igjen. Utover ettermiddagen gikk Tove over i kjøkkentjeneste og det ble laget vafler på bålet, grillet pølser samt at vi varmet opp pizzaen fra i går på bålet. NAM! Barna koste seg med fisking og det ble napp på både Sara og Victoria. Gjett om de var stolte da. Bastian var også med og han var enten ute og badet eller så lå han ved siden av bålet. Han elsker jo mat, og vet av erfaring at det er lurt å oppholde seg i nærheten av bålet. Problemet er at det er varmt ved bålet, så innimellom måtte han ut i vannet og kjøle seg ned.



Apropos været; til tross for at vi er i siste halvdel av september, var det t-skjortevær i dag. Utrolig herlig med vindstille og helt blå himmel! Særlig siden det har regnet kattunger den siste uken og siden det er meldt regn hver dag de neste 10 dagene. Det er høst og man må nyte finværsdagene når de først dukker opp.

De andre skulle ligge over i lavvo i Rådalen i natt, mens vi måtte hjem siden Tove har jourvakt... Likevel må vi innrømme at denne dagen har vært en av de hyggeligste i hele år. Håper vi får en del slike dager utover høsten slik at vi får noen padleturer og enda flere dugnader i Rådalen!

Lovely!

torsdag 17. september 2009

FJELLFILMFESTIVALEN 2009




Høsten er her for fullt. Luften er så klar at man føler man kan skjære i den. Fargene på trærne går fra kjedelig grønn og over til gul, rød og andre spennende farger. Hele naturen gjør seg klar for vinteren. Men i motsetning til bjørnene går ikke vi i hi for vinteren, så når høsten kommer velger vi heller å OPPSØKE vinteren. Værmeldingen for forrige helg tilsa at det ville komme snø over 1600 høydemeter... Vel, det var bare og begynne å klatre da...

Fjellfilmfestivalen avholdes i september på Turtagrø hvert år. Levi er der for 3. gang, mens jeg var der for første gang. Fjellfilmfestivalen arrangeres av Fri Flyt og her får fjellinteresserte muligheter til å se spennende filmer, fotoutstillinger og høre interessante foredrag. I tillegg legges det opp til at man skal få dra på turer...

Vi valgte å følge noen klatrefilmer på fredag i tillegg til å høre foredraget til "Baffin babes". Lørdag våknet vi til lavt skydekke og regn og sånn holdt det seg hele dagen egentlig. Vi bestemte oss imidlertid for å dra på tur etter en god frokost i lavooen. Valget falt på Fannaråken, som er Norges høystliggende turisthytte på 2068 moh. Turen opp var lettere for noen enn for andre, men belønningen på toppen var den samme for alle; foredrag i høydemedisin, kaffe, kakao og boller! NAM! De siste 300 høydemetrene gikk vi på snø og det snødde horisontalt på toppen i skikkelig vind. Her var det virkelig bruk for gode votter, buff, lue og hette for å beskytte seg mot vind og sno. Etter litt avslapning og grilling på ettermiddagen, var det nok en gang duket for mange foredrag og filmer. Vi valgte å få med oss Tormod Granheim, Stein P Aasheim og Børge Ousland. Spennende foredrag alle tre på hver sin måte. Etter siste foredrag var det tid for dunjakkedisco, men da begynte også øyelokkene å bli tunge... GJESP!

Søndagen kom med et fantastisk vær. Blå himmel, blikkstille og varmt! Morgenen ble brukt til en laaaang frokost ute i det fri. Og da den var ferdig flyttet vi oss 100 meter og spiste en laaaang lunsj. Og så var det buss hjem igjen! EI HERLIG HELG!

Tenkte jeg helt til slutt skulle skrive noe om refleksjoner Stein P Aasheim hadde i sitt foredrag. Han hadde sett en mobilreklame og denne mobilen skulle gi deg mindre "dødtid". Stein mente så at ... "finnes det dødtid, må det også finnes en levende tid. Og målet må være å fylle livet med så lite dødtid og så mye levende tid som mulig". Vel, vi jobber med saken :-)

onsdag 26. august 2009

Helt på bærtur eller bare på bærtur

Onsdag morgen fikk jeg(Levi) en sms fra Jan Erik. "Er du våken?" Klokka var 07:45 og jeg hadde nettopp sendt Tove på jobb. Klart jeg var våken. Så ringte Jan Erik og spurte om jeg var klar for en bærtur. Morgenkaffen var nettopp ferdig så den røyk rett ned på termosen i sekken sammen med sjokolade, kjeks og vannflaska. Kameraet ble selvfølgelig også med. Etter å ha vært innom flere butikker for å få kjøpt meg en bærplukker endte jeg bare opp med en bøtte. Det var utsolgt for bærplukkere!!

Etter en stund med trasking gjennom skogen kom vi frem til vannet der hytta til Morten og hilde ligger. Der fant vi grei mengde med blåbær. Etter å ha plukket litt bevegde vi oss over ei myr til en åskam. Plutselig kom vi over et område hvor det var enorme mengder blåbær. På vei over åskammen kom vi også over en bunt kantareller. En slik bunt blir omtalt som "en soppeplukkers drøm". Så vi rasket til oss en god porsjon, men lot litt være igjen. Spørs om det ikke blir en tur innom her også neste høst. Godt gjemt under ei gran :-)

Været på turen var utrolig flott. 16 grader, overskyet, få innsekter og passe fuktig over myrene. Da vi kom tilbake til bilen avtalte vi at vi måtte på bærtur igjen på fredag. Gleder meg allerede. I mellomtida må jeg på jakt etter en bærplukker.........for det er masse mere blåbær og hente på den åskammen vi var i dag.

Jan Erik har planer om å lage blåbærsaft. Jeg kan nesten ikke vente med å få spist frosne blåbær med sukker på......namnam:-)

søndag 23. august 2009

Latmannsferie...


SUKK! Jeg tror det er to personer som må innrømme at de liker kulden bedre enn varmen. Vi hadde store forventninger om alle mulige slags aktiviteter, men må innrømme at vi blir raskt sliten i varmen. I tillegg er vi ikke helt friske med typisk "air-condition-forkjølelse" og sånt.

Meeeeeen det er uansett utroooolig deilig å kose seg sammen. Gå korte turer, være på stranda, ta taubane til diverse fjelltopper (se bilder under) og være på tivoli på kvelden. Samtidig holder vi fast på at vi ikke liker de typiske "sydenturene".... Som aktive mennesker passer det nok oss bedre å reise til steder hvor det er litt kaldere. Hvor man kan drive aktivitet og sport også midt på dagen. Og hvor man kan bruke energi midt på dagen uten å besvime.


Men for en uke er det faktisk deilig... Kanskje hadde vi godt av å være litt lat denne uka? Bruke tiden på hverandre og nyte all denne tiden. Det å føle at vi lever I TIDEN og ikke ETTER den. Som dere ser over koser vi oss på tapasrestaurant og ved bassenget sammen med tantebarna!


Når vi kommer hjem tror vi nok at det blir godt med en god joggetur. Og som vi gleder oss til gåturene med Bastian igjen!!! I tillegg blir det investert i en Wii Fit i løpet av kort tid!

Og ikke minst; hjemme er det ikke lenge til snøen kommer. DET blir bra det!

torsdag 20. august 2009

Flying high...

Ingenting er som å kose seg i bassenget når det er 30-35 grader i skyggen. Og når det er tid for lunsj spaserer vi ned til ei tapassjappe og spiser de deiligste retter; spansk omelett, albondigas, paella, patatas bravas, calamares, chorizo og oliven og...


Sukk! Deilig med ferie!!!


onsdag 19. august 2009

Dagstur til Ronda



Idag bestemt vi oss for å dra til hvert vårt sted. Tove og Levi dro til Ronda, mens de andre tok turen til dyreparken i Selwo Adventure Park. Vi tok bussen sammen til Marbella busstasjon hvor vi tok buss videre i hver vår retning.



Turen opp til Ronda var en fantastisk tur. Veien var noe svingete så det gjalt å holde seg godt fast. Ellers var utsikten fra veien fantastisk hele veien. Enkelte steder var det flere hundre meter rett ned i dype juv. Vel framme i Ronda gikk vi innom nærmeste hotell og fikk tak i et enkelt kart slik at vi kunne orientere oss. Vi gikk en tur gjennom gågata og videre ned til turistkontoret. Plutselig stod vi utenfor en av spanias eldste tyrefektearenaer. Inne på turistkontoret fikk vi tak i en skikkelig kart og litt mere info om Ronda. Ronda er en idyllisk liten by som ligger på hele 739 m.o.h. En gigantisk canyon deler gamle og nydelen av byen hvor to broer samler disse bydelene sammen. Etter en rundtur i tyrefektearenaen tok vi turen over brua og ruslet ned gjennom trange gater som var full av gammel historie. Etterhvert kom vi fram til La Casa Del Moro som er en hage ettr en gammel konge. Her inne fant vi også en trapp som skulle vise seg å gå helt ned til bunnen av juvet. Vi talte ialt 248 trinn......greit å gå ned, men så var det at vi måtte gå opp sammen vei....puh!


Etter trappeturen og gamlebyturen bestemte vi oss for å finne noe å spise. Så kom vi på at i Spania spiser man jo ikke middag før ved 22-23 tiden om kvelden. Klokka 19:30 fant vi et spisested rett ved busstasjonen i Ronda. Da vi skulle bestille stod servitøren nesten og måpte; "Hva?!...skal dere ha middag? Varmmat?! ". Men vi fikk som bestilt :-) Nydelig spansk paella (noe Tove har lengtet leeeenge etter). Etter middagen satte vi oss på bussen og fikk med oss solnedgangen fra bussvinduet. Vel nede i Marbella sentrum var det tydelig at folk var på vei hjem fra jobb......klokka 22:30 om kvelden...

mandag 17. august 2009

Ei natt på Copenhagen Airport

Kort melding fra CPH Airport. Egentlig ikke så mye annet å si enn at her er det stille. I skrivende stund er klokkka 2 om natta. Flyet vårt går 7:25 til Malaga.
Akkurat nå er det Tove som sover her på gulvet utenfor 7eleven(mellom Terminal 2 og 3) og Levi som tar seg en liten surferunde på nettet.



Vi gleder oss masse til imorgen og 26 grader i skyggen......puh!
Har mimret litt over grønlandsturen ikveld og har blitt enige om at det var en fantastisk tur. Og gleder oss til neste tur (vi er på tur, men blir ikke lei av å planlegge neste tur).Om litt over ei uke blir det masse bilder å se i albumet.

torsdag 13. august 2009

Telttur til Præstefjorden


Allerede da vi kom hjem fra Buksefjorden på søndag, satte vi i gang å fantasere om nok en tur ut i løpet av uka. En kjapp titt på værmeldingen viste at tirsdag og onsdag var ypperlige valg for en overnattingstur siden det var meldt lite vind og sol. Torsdag var det meldt kuling og regn, noe som her oppe betyr at sjøen knapt er mulig å seile på... Nuuk ligger værhardt til og tidevannsforskjellen er på hele 4,5 meter, noe som betyr mye strøm.

En kamerat av Levi, en norsk pilot som bor her oppe, tilbød seg å seile oss til Præstefjorden som er ei fjordarm i Ameralikfjorden på tirsdag og hente oss på onsdag. Vi takket gladelig JA! Ameralikfjorden er fjorden hvor Nansen kom ned etter å ha gått over innlandsisen (Grønland på tvers) i 1888. En nydelig fjord. Præstefjorden er, som sagt, en fjordarm til denne og fra fjorden går det ei elv innover en nydelig dal. Vi kom dit på tirsdagskvelden i et nydelig vær, men allerede kort tid etter at teltet var oppe begynte det å mørkne. Vi la oss til ro i teltet og hørte på ravnene, en oppmerksomssyk rev og bølgene før vi sovnet.

Onsdag våknet vi til litt varierende vær, men utover formiddagen kom sola og varmen. Vi gikk mot elva for å fiske etter røye. Elva er forholdsvis lita, så Tove var litt skeptisk til at det var fisk i den. Det tok imidlertid ikke lang tid før Tove fikk ei fin røye ikke langt fra munningen. Turen gikk så oppover elva for å finne en kulp vi hadde hørt om. Ikke langt fra kulpen fikk Levi fisk og sånn gikk dagen. Det bet på fisk i tillegg til at vi klarte å hekte to røyer i halen og en i ryggfinnen!!



Vi koste oss masse i dette fantastiske området og ingen av oss hadde lyst til å gå ned til teltet igjen... Men det som ventet oss i teltet var over all forventning. Levi sløyet fisk, mens Tove ordnet med potetmos og krydder, og så inntok vi et av de bedre fiskemåltid vi noensinne har smakt. Fisken smakte helt fortreffelig!!! Vi kunne tenke oss å bli lengre, men usikkert vær tilsa at det var tryggest å dra tilbake til byen... Mens vi ventet på båten som skulle hente oss, opplevde vi de mest aggressive mygg og fluer vi noensinne har sett! Det var tusenvis av de rundt oss! Heldigvis hadde vi myggnett! Videoen under viser hvordan det var. Det er Tove som sitter helt musestille under myggnettet og det er skremmende å se hvor hurtige og aggressive insektene var!



I dag er det torsdag og vi skulle egentlig våkne til regn og kuling. Ute skinner imidlertid sola fra en skyfri himmel og det er BLIKKSTILLE der ute... Som Levi sa da han så ut vinduet i morges; "pokkers DMI" (dansk meterologisk inst.)!