søndag 29. november 2009

Klatring i Stjørdal


"Alltid på tur, aldri sur" er vel vårt
motto..... og at snøen ikke er kommet enda, hindrer ikke oss i å dra på tur. Uteklatre-sesongen er vel egentlig for lengst over, men når kveldsola skinner inn i veggen i Storvika i Stjørdal, da er det bare å ta på seg go´klea og komme seg ned til stranda og klyve i veggen. Storvika har en åskam på hver side av stranda med flotte klatremuligheter. Her finner man både lange, korte, bratte og mere krevende ruter med overheng.


Til tross for minus grader kom vi oss ned i Storvika idag. Det var skyfri himmel, vindstille og friskt i lufta. Forrige gang vi var her, klatret vi i sørsida av vika og hadde denne gangen lyst til å se litt på nordsida. Vi hadde hørt at her skulle det være noen fine ruter. Da vi endelig kom til standplass, ble vi overrasket over hvor flott det var her. Her står sola lenge, faktisk helt til den går ned. Dette gjør veggen ypperlig til kveldsklatring. På toppen av veggen er det noen fine furutrær som vi kan bruke til å feste topptauet. Det er lite bolter i veggen, nok fordi område er lite brukt og ikke så kjent. Kommer litt i skyggen av klatrefeltet på Hell.

Tanken på å klatre her en sen sommerkveld hvor klatring, bading, grilling og en kjapp kajakktur kan kombineres, gjør at vi nok kommer til å stortrives nede i denne bukta til sommern :-)










lørdag 28. november 2009

På jakt etter snø

Snøen har så langt glimret med sitt fravær her i Nord-Trøndelag. Siden første snøfall lavet ned i oktober, har det bare vært mildvær og nedbørfattig periode. Vi begynner å bli sugne etter å komme oss ut på tur med ski og pulk etter oss. I mellomtida har vi trekt bildekk og tatt oss noen småturer.



Idag gikk turen til Meråker, nærmere bestemt toppen av alpinanlegget. På jakt etter snø tenkte vi at her må det da finnes snø. Med bilen fylt opp med ski og toppturutstyr kjørte vi østover. Været var skiftende mellom regn, sol og sludd på vei opp. Da vi endelig kom fram, var det ikke slik vi hadde forventa. 5 mm snø er vel kanskje å ta i litt, men det var ikke langt unna.





Heldigvis hadde vi tatt med oss fjellstøvler. Vi pakket sekken, slapp Bastian fri og trasket oppover lia. Underlaget var en blanding av finkornet snø og hardt underlag. Nydelig å traske i. Det ble en times gange, litt fotografering og avslapping på toppen med nydelig utsikt mot Fondfjellet og lav sol.

lørdag 21. november 2009

Grønlandsisen smelter...



Dette er jo kjent for alle, men denne uken ble det kjent at det i inneværende år vil smelte 273.000.000.000 (273 MILLIARDER!!!) tonn med is fra Grønlandsisen! Dette er tall det er vanskelig å forholde seg til siden de sier meg svært lite. Det er imidlertid ingen tvil om at dette er formidable tall. Det som jeg har opplevd som skremmende etter å tilbringt en rekke tid i Arktis de siste 7 årene, er de stadige SYNLIGE endringene. Som øyer som dukker frem etterhvert som isbreene smelter og bekker/elver som dukker opp. Og ikke minst; antallet isbjørn som blir igjen på fastlandet av Svalbard siden sjøisen smelter opp for tidlig på våren.

Enda mer skremmende er det at ca 20 % av norges befolkning ikke tror at de endringene som skjer er menneskeskapte, jf en undersøkelse foretatt i oktober av den nordiske forsikringsbransjen. Dette er helt normale variasjoner sier en femtedel av norges befolkning. Dermed er vi mest skeptisk i Norden til at klimaendringene er menneskeskapte, siden tallet i de øvrige landene i Norden ligger på omtrent 10 %.

Frp har lenge sådd tvil om hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte eller ikke. I sitt partiprogram skriver partiet at «det er for tidlig å konkludere rundt årsakssammenhenger vedrørende klimaendringer» og «Det er verken tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for, eller positive praktiske konsekvenser av å gjennomføre hastetiltak.» Hva skal man si til slikt?

Dette innlegget ble kanskje litt dystert og veeeel politisk, men dette er ting som engasjerer meg. Jeg vil gjerne at mine etterkommere også skal ha muligheten til å krysse Grønlandsisen! Ikke vasse i sørpe i 600 km...

Så da fester jeg min lit til at våre kloke politikere klarer å formulere noen kloke ord, ideer og tanker på klimakonferansen i København i desember!