Jeg er hjemme igjen og jeg må innrømme at jeg har opplevd en av de mest interessante og opplevelsesrike ferier noensinne! Aserbajdsjan er virkelig et land jeg anbefaler til alle fra nå av! Jeg har rett og slett blitt litt forelsket... i et LAND!
Aserbajdsjan inneholder imponerende 9 av 11 verdens klimasoner. Her finnes det ørkenlandskap, regnskog, høye fjell og stepper. Vi dro en tur til nordlige Aserbajdsjan som er en del av "the lesser caucasus" (de mindre kaukasiske fjellene). Her er det høye fjell (høyeste ligger på 4466 moh). Det er så utrolig vakkert her oppe. Faktisk så var det så vakkert at jeg ikke klarer å beskrive det med ord. Jeg legger ved noen bilder som kan vise noe av det vi opplevde.
Jeg kunne skrevet i vide og brede om politikk og samfunnsliv, og kanskje kommer det en artikkel om det etterhvert også. Aserbajdsjan er en politistat, og selv om det er mest negative ting relatert til politistater, er det noen positive også. Som turist følte jeg meg hele tiden veldig trygg. Vi så ingen kriminalitet overhodet. Samtidig hørte vi jo historier om personer som ble dømt for "hooliganism" og kastet i fengsel...
Da vi kom til Aserbajdsjan, landet vi i Baku (hovedstaden). Vi brukte flere timer i pass- og visumkøen, så invitasjonen fra den norske ambassaden for feiring av 17. mai på Filharmonien måtte utgå. Baku overrasket meg imidlertid på mange måter. Det er sjelden jeg har sett en så ren by. Det var mange parker og "grønne lunger", og det var ingen søppel i gatene. På dag nummer tre dro vi opp til fjellene, noe som ble til en tur jeg aldri kommer til å angre på. Jeg var lamslått og målløs over den fantastiske naturen vi møtte. Vi reiste opp til Quba (uttales Guba) og videre til Xinaliq som er en liten landsby med 1000 innbyggere som ligger på 2000 høydemeter. Vi skulle opp på en topp som het Gizil-Gaya som ligger på 3755 moh. Vi kom sent opp til Xinaliq og vi bestemte oss for å gå noen kilometer for å sette camp. Vi gikk bare ca 100 meter før vi ser to grønnkledde menn som løper etter oss. Det er militære og de begynner å snakke azeri med guidene våre. Det kom etterhvert fram at de ville nekte oss videre reise og vi returnerte til Xinaliq. Vi ordnet en camp i utkanten av byen og koste oss med en deilig middag. Dagen etter kom vi oss avgårde etter litt forhandling med de militære og vi var klare for klatring oppover, oppover og oppover. Det var noen laaaange motbakker med 20 kg på ryggen. Da vi ankom vårt nye campsted på 2500 moh, så vi noe vi aldri har sett før; naturlig flammer som kom opp fra bakken. Det var gass som kom ut fra grunnen og dette brant hele tiden. Her var det ikke nødvendig med primus. Det var bygd opp "kokeplater" med skiferstein og vi koste oss med oppvarmet brød og chai (te). Dagen etter startet vi støtet mot toppen kl 06 om morgenen. Vi hadde lettere sekker og det gikk kjappere. Vi kom oss opp til 3300 meter hvor vi skulle inn i ei renne som skulle føre oss opp de siste 500 høydemetrene. Det var snøvær og kaldt, og siden vi tillegg begynte å innse hvor bratt det ble, bestemte vi oss for å gi oss mens leken var god.
Det var en helt fabelaktig tur og på veien tilbake til Baku fikk vi se den aserbajdsjanske gjestmildheten i praksis. Guiden ba oss inn til middag og siden det ble sent (og bilturen tilbake til Baku ville ta minst 3 timer) ble vi invitert til å overnatte i familiens hjem. Datteren ble lagt på flatseng, mens vi fikk senga hennes. En herlig kveld hvor vi tok fram litt aquevit til middagen. Kan ikke akkurat si at det ble en vinner, men de smakte i alle fall på den :-)
Etter fjellturen fikk vi noen flotte dager i Baku. Vi koste oss med natur, kultur og god mat!!
Konklusjonen etter turen til Aserbajdsjan er at jeg vil tilbake til landet og til regionen. Jeg har satt pris på mange land. Jeg har blitt forelsket i mange land og mange regioner, men sjelden sier jeg at jeg vil tilbake.
Saol, Aserbajdsjan (Takk, Aserbajdsjan)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar