fredag 31. desember 2010

Kilimanjaro 2011

Nede på høyre siden under "Andre nettsider" finner dere nå en link til dagboka vår for turen til Kilimanjaro 2011. Følg oss og send gjerne hilsener i kommentarfeltet. GODT NYTTÅR!!!!

torsdag 30. desember 2010

Ny generasjon friluftsentusiaster!



Det er godt å se at generasjonen under meg (Tove) også setter pris på naturen! Natt til julaften i fjor sov jeg og Levi ute, og det hadde jeg lyst til også i år til tross for at Levi skulle reise sørover. Jeg spurte litt rundt og Thea på 15 år og Victoria på 9 år ville gjerne bli med. Jeg var litt skeptisk til å ta med Victoria da det kan være greit å ha sovet i telt/lavvo på vinterstid før man legger seg under åpen himmel midt på mørkeste vinteren.

Jeg valgte å legge meg i nærheten av sivilisasjonen slik at vi hadde en retrettmulighet om det ble for kaldt. Valgtet falt på kjentmannsposten i Remyra med flott utsikt utover Stjørdalen. Vi gikk ut i 21-tiden og fant etter en halvtimes tid en fin leirplass. Det var opphold og fin stjernehimmel. I mørket foran oss ser vi to elger som passerer bare 30 meter foran oss. Victoria er litt bekymret over dette og lurer på om elgene kan finne på å lukte på henne mens hun sover.

Vi lager en vegg på vindsiden slik at det er forholdsvis lunt i "gropa" vi har funnet oss. Victoria sovner nesten før hun har lagt seg, mens jeg og Thea sliter litt mer med å finne natteroen. Jeg våkner flere ganger for å sjekke om Victoria holder seg god og varm. Hun ligger i samme sovepose som meg og fungerer som en varmeovn hele natta gjennom heldigvis.



Om morgenen står jeg opp og lager frokost på bålet. Det blir kakao, solbærtoddy og varme rundstykker med ost og skinke. NAM!

En deilig start på julaften! Jeg er mektig imponert over generasjonen under meg! Fantastiske ungdommer! :-)

"The snows of Kilimanjaro"

Tittelen på innlegget er også tittelen på en novelle av Ernest Hemingway. Han er en favoritt hos meg (Tove) og mange ganger føler jeg meg som en del av hans noveller og romaner etter å ha fått opplevd Le Grau du roi ("Garden of Eden") gjennom Grete, ha vært på favorittbaren hans i Havana, Cuba ("The man and the sea") og nå skal vi reise til Kilimanjaro ("The snows of Kilimanjaro"). Boka har jeg med på iPod´en som lydbok og den skal jeg høre på mens jeg vandrer i bakkene oppover verdens høyeste frittstående fjell! Så får vi håpe det går bedre med oss enn med hovedpersonen i Hemingways novelle om det samme fjellet!

Årsaken til at jeg skriver et innlegg som omhandler snøen på Kilimanjaro er de dystre statistikkene som har kommet i det siste. Jeg fant bildet under på Storm sine hjemmesider tidligere i høst. Ifølge forskere vil Kilimanjaro være snøfritt om ikke mange årene. En studie fra 2009 viste at 85 prosent av isen som dekket fjellet i 1912 er forsvunnet. I 2007 var det bare en fjerdedel så mye is som i 2000.


Bildet til venstre er fra 1993 og det til høyre er fra 2000 (altså 7 års forskjell) og nå er det bare en fjerdedel av det som er på høyre bilde som er igjen av snø...

Så da gjenstår det å se om vi kommer oss på toppen av Kilimanjaro for å se snøen mens den enda ligger der. Statistikken er imidlertid mot oss da 40 % av de som forsøker å nå toppen ikke lykkes. Vi satser dog på å bruke en dag lenger enn det som er normalt og bruke goood tid opp. Pole pole som de sier på swahili (sakte, sakte).

Vi kommer til å blogge på vei opp fjellet, så følg med på siden her! Link til dagbok kommer snart!

Vil dere følge med på været på Kilimanjaro? Følg linken:
http://www.storm.no/vaer/-3.0666100014768003_37.35456132897525

lørdag 18. desember 2010

Førjulstur med hundespann



I går hadde vi en utrolig flott kveld sammen med Bjørklia Adventure som ligger i Kopperå (litt nordøst for Meråker). I sitt lille paradis ved svenskegrensen bor Bodil Bakken med 34 hunder. Vi var heldige og fikk dele dette paradiset en hel kveld.

Vi brukte MYE tid på å komme oss ut i dag. Levi hadde glemt telefonen hjemme og fikk ikke med seg Toves 100 meldinger om avreisetidspunkt. Tove opplevde en bilulykke rett foran seg på tur hjem, men ble ikke hindret alt for mye av dette. Da vi kom hjem, kastet vi i oss deilig paella før Tove måtte hente Thea som var på bursdag og kjøre henne hjem, mens Levi luftet Bastian. Så måtte vi kjøre Bastian til besteforeldrene før vi kjørte hjem Thea og hentet Mats Ole. Og så kjørte vi videre til Jan Erik og Grete hvor de andre som skulle være med ventet. Mens Levi og Jan Erik satte inni et ekstra sete i 7-seteren (vi ble 7 som skulle være med til slutt), så kjørte Tove i forveien for å ta ut penger i Hegra. Og så kom resten noen minutter etter og hentet Tove i Hegra. Til tross for at vi kjempet om tiden, ble klokka 18:20 før vi var på plass hos Bjørklia Adventure (bare 20 minutter forsinket).



Der oppe var det ordnet med fakler overalt, det var ordnet bål og gløggen var allerede blitt god og varm. Vi koste oss med pepperkaker og kjørte nesten 1 mil med hundene. FOR en opplevelse. Hundene bjeffer og prøver alt de kan for å få sleden til å gå fremover. De er de mest utålmodige vesenene jeg noensinne har møtt. Og når vi får GO og jeg løfter snøankeret, er rykket så kraftig at jeg nesten faller av stegene på sleden. Tempoet etter start er høyt før hundene etterhvert finner et tempo som er perfekt. Det er tempoet de kan holde i time etter time. I oppoverbakker, hvor sleden blir for tunge for de, snur de seg og ser på meg: "skal du ikke hjelpe til litt kanskje...?". Jeg tar hintet og løper opp bakken med hendene trygt plassert på sleden. Barna som sitter i sleden hyler av glede. Det begynner å snø og når vi i tillegg får litt vind, rusker det godt oppe på fjellet. Jeg lukker øynene og lar de andre sansene jobbe. Lukter så rent her oppe. Lyden av hundene som peser er ren terapi, særlig i tillegg til trillende barnelatter. De røde kinnene er kalde, men jeg trekker bare fleecehalsen litt lengre opp. Snakk om å være i takt med naturen. Vi koser oss. Hundene koser seg. Etter hvert ser vi bålet og de andre, og skjønner at turen snart er over. Hundene peser når de blir stanset. Vi gir de masse kos og de er stille i nøyaktig et minutt før de igjen begynner å bjeffe. Pause er kjedelig. Det er mye morsommere å løpe...



Og rett før vi skulle dra, dukket faktisk skogsnissen opp! Vi var en trøtt gjeng som kjørte ned igjen i går kveld. Alle barna sovnet i bilen. Og Victoria på 9 år kom med en fin kommentar ved kveldsmaten i går kveld mens hun kjempet for å holde øynene åpne: "Dette var den fineste opplevelsen jeg har hatt i hele mitt liv".