torsdag 27. mai 2010

Aserbajdsjan liksom...



Jeg er hjemme igjen og jeg må innrømme at jeg har opplevd en av de mest interessante og opplevelsesrike ferier noensinne! Aserbajdsjan er virkelig et land jeg anbefaler til alle fra nå av! Jeg har rett og slett blitt litt forelsket... i et LAND!

Aserbajdsjan inneholder imponerende 9 av 11 verdens klimasoner. Her finnes det ørkenlandskap, regnskog, høye fjell og stepper. Vi dro en tur til nordlige Aserbajdsjan som er en del av "the lesser caucasus" (de mindre kaukasiske fjellene). Her er det høye fjell (høyeste ligger på 4466 moh). Det er så utrolig vakkert her oppe. Faktisk så var det så vakkert at jeg ikke klarer å beskrive det med ord. Jeg legger ved noen bilder som kan vise noe av det vi opplevde.




Jeg kunne skrevet i vide og brede om politikk og samfunnsliv, og kanskje kommer det en artikkel om det etterhvert også. Aserbajdsjan er en politistat, og selv om det er mest negative ting relatert til politistater, er det noen positive også. Som turist følte jeg meg hele tiden veldig trygg. Vi så ingen kriminalitet overhodet. Samtidig hørte vi jo historier om personer som ble dømt for "hooliganism" og kastet i fengsel...

Da vi kom til Aserbajdsjan, landet vi i Baku (hovedstaden). Vi brukte flere timer i pass- og visumkøen, så invitasjonen fra den norske ambassaden for feiring av 17. mai på Filharmonien måtte utgå. Baku overrasket meg imidlertid på mange måter. Det er sjelden jeg har sett en så ren by. Det var mange parker og "grønne lunger", og det var ingen søppel i gatene. På dag nummer tre dro vi opp til fjellene, noe som ble til en tur jeg aldri kommer til å angre på. Jeg var lamslått og målløs over den fantastiske naturen vi møtte. Vi reiste opp til Quba (uttales Guba) og videre til Xinaliq som er en liten landsby med 1000 innbyggere som ligger på 2000 høydemeter. Vi skulle opp på en topp som het Gizil-Gaya som ligger på 3755 moh. Vi kom sent opp til Xinaliq og vi bestemte oss for å gå noen kilometer for å sette camp. Vi gikk bare ca 100 meter før vi ser to grønnkledde menn som løper etter oss. Det er militære og de begynner å snakke azeri med guidene våre. Det kom etterhvert fram at de ville nekte oss videre reise og vi returnerte til Xinaliq. Vi ordnet en camp i utkanten av byen og koste oss med en deilig middag. Dagen etter kom vi oss avgårde etter litt forhandling med de militære og vi var klare for klatring oppover, oppover og oppover. Det var noen laaaange motbakker med 20 kg på ryggen. Da vi ankom vårt nye campsted på 2500 moh, så vi noe vi aldri har sett før; naturlig flammer som kom opp fra bakken. Det var gass som kom ut fra grunnen og dette brant hele tiden. Her var det ikke nødvendig med primus. Det var bygd opp "kokeplater" med skiferstein og vi koste oss med oppvarmet brød og chai (te). Dagen etter startet vi støtet mot toppen kl 06 om morgenen. Vi hadde lettere sekker og det gikk kjappere. Vi kom oss opp til 3300 meter hvor vi skulle inn i ei renne som skulle føre oss opp de siste 500 høydemetrene. Det var snøvær og kaldt, og siden vi tillegg begynte å innse hvor bratt det ble, bestemte vi oss for å gi oss mens leken var god.

Det var en helt fabelaktig tur og på veien tilbake til Baku fikk vi se den aserbajdsjanske gjestmildheten i praksis. Guiden ba oss inn til middag og siden det ble sent (og bilturen tilbake til Baku ville ta minst 3 timer) ble vi invitert til å overnatte i familiens hjem. Datteren ble lagt på flatseng, mens vi fikk senga hennes. En herlig kveld hvor vi tok fram litt aquevit til middagen. Kan ikke akkurat si at det ble en vinner, men de smakte i alle fall på den :-)

Etter fjellturen fikk vi noen flotte dager i Baku. Vi koste oss med natur, kultur og god mat!!

Konklusjonen etter turen til Aserbajdsjan er at jeg vil tilbake til landet og til regionen. Jeg har satt pris på mange land. Jeg har blitt forelsket i mange land og mange regioner, men sjelden sier jeg at jeg vil tilbake.

Saol, Aserbajdsjan (Takk, Aserbajdsjan)

søndag 23. mai 2010

Vår-/sommerstemning

Våren har for alvor inntatt Stjørdal nå og det spirer og gror overalt. De fleste grusveiene i nærheten er tørre nå og vi kan dra dekk så lenge vi orker på skogsveier og små stier. I fjellet er det smeltetid og da er det litt vanskelig å ferdes. Blir fint når det begynner å bli tørt slik at vi kan ta noen skikkelig fjellturer. I mellomtida får vi nøyes med tørre skogsbilveier, stier og tørr fin asfalt.

Vi har gått fra å trekke vanlig 14" bildekk uten felgen til å trekke 14" bildekk med felgen nå og belastning har dermed økt. Jeg(Levi) trakk pulk i vinter med 30kg sandsekk i og når jeg vasset i 40cm nysnø, så var det nesten samme som å trekke dette nye dekket nå. Vi må legge oss godt frempå og få god strekk i pulk-draget før dekket begynne å gli på underlaget. Som nevnt så er det god vårstemning i Stjørdal nå og folk i byen har tydeligvis fått dette med seg. Vi møter mange hyggelige mennesker når vi trekker dekk på turstier og grusveier. De er nysgjerrige og spør gjerne om når vi skal på ekspedisjon. Får også kommentarer om vi MÅ skrive om dette i lokalavisa.


Racern blir flittig brukt til trening om dagen. Om 2 uker skal Levi sykle Trondheimsfjorden rundt, et ritt på 198km. Han gleder seg. Frem til da blir det mye sykling. Tove derimot har lagt ut på en skikkelig vandretur og er nå i Aserbajdsjan på en 10 dagers tur. Mer om turen kommer senere når hun kommer hjem.

Bastian er glad i å være med på tur

Det er heller ikke så lenge til vi skal krysse innlandsisen. Vårens ekspedisjoner over isen er i ferd med å avsluttes og en gjeng vi har fulgt ivrig med har nettopp inntatt Isortoq på østkysten etter bare 14 dager og 16 timer på isen. Greier vi å holde samme hastighet og er like heldig med været, så kommer vi til å få en fantastisk tur. Det er jeg sikker på. Men hardt blir det og vi forbereder oss så godt vi kan med masse forskjellig trening.

Vi har også vært med på to konfirmasjoner denne våren. Dette har vel også vært en del av forberedelsene til kryssing av grønlandsisen. Masse god mat og masse kaker.....hehe.... Beste oppladinga, det :-)

Fortsatt god vår, folkens!!

tirsdag 4. mai 2010

En treningstur i mai

Vi noterer 4.mai. Det er duket for en tur opp Forbordsfjellet med bildekk fyllt med stein. Vi skal opp 300 høydemeter på en ellers fin grusvei. Snøen har dalt de siste dagene, men her nede i sentrum av Stjørdal er det bart og grønt. Været var skiftende mellom tåke, sol, regn, sludd, hagl og snø. Overraskende nok lå det faktisk fortsatt en del snø rundt og på toppen av Forbordsfjellet.


Turen opp gikk veldig fint og vi puttet stadig mer stein i dekket slik at det skulle bli tyngre.
I tillegg til steinen samlet det seg en del salfse-snø inne i dekket. Det ble rein brøyting til toppen.


Da vi nådde toppen, brøyt skylaget og vi fikk flott utsikt vestover mot havet. Like vakkert som alltid.

Neste gang går vi nok med dekk+felgen opp. Begynner å bli litt for lett med bare dekk. Det hjalp veldig med å putte stein inne i slik som bildet over viser.


onsdag 14. april 2010

Vårskitur til Storskarven



Søndag 11. april var vi klar for ny tur ute og vi var oppe tidlig om morgenen. Målet ble ganske snart klart; Storskarven på 1171 meter som er Stjørdals høyeste topp! Vi kjørte opp til Sildra og gikk derfra inn mot toppen. Vi tok oss god tid oppover og koste oss i det fine været. Allerede etter noen meter etter parkeringsplassen måtte vi ha første stopp for å ta av oss klær. Vi hadde skibukse (uten stilongs) og lett ulltrøye på helt til toppen. Det var 10 grader og vindstille; fantastiske forhold for en vårskitur. Det var snø stort sett hele turen opp, men det var enkelte steder vi måtte ta av oss skia...

På toppen var det folksomt og vi møtte 16 mennesker og 3 andre hunder der oppe. Der hadde vi også flott utsikt utover Fosenhalvøya, Åreskutan, Sylan, Hermanssnasen, Røsshaugen, flotte Fongen og mange andre fjell.

Dette er et område som er mye besøkt, men samtidig vet jeg at mange fjellvante stjørdalinger som aldri har vært i Skarvan. Min far er en av disse. Så målet utover sommeren og høsten er å få han med opp dit! Og eventuelt andre.



Vi holder også på å fantasere om å ta alle 26 toppene over 1000 meter i Meråker kommune i ett i løpet av sommeren. Det kommer i så fall til å bli en fantastisk tur!!! Vi kommer ikke til å gjøre som Hallgeir Martin Lundemo (ta alle toppene i ett), men kommer heller til å kose oss med noen overnattinger innimellom! Sjekk ut merakertiltopps.no :-)

Det er fristende med flere vårskiturer, men det ser dårlig ut. Det er lite snø i fjellet og i følge en artikkel jeg leste her om dagen har det ikke vært så lite snø i fjellet i april på 11 år...! Men da får vi heller pusse støv på kajakken og racersyklene. Om ikke lenge blir det gapahuktur med tiurleik også ser jeg for meg! Vi skal nok få dagene til å gå!

Og innimellom skal jeg følge min flotte venninne Lise som går Finnmark på tvers om dagen! Se link til hjemmesiden hennes her på siden. Tøffe jenter!!!

PS! Vi glemte kamera denne dagen (bare det i seg selv er utrolig), så bildene er tatt med Levis telefon... Kvaliteten er deretter...