Nansenruta over innlandsisen kan på en måte deles inn i 4 deler. Første del: Opp brefallet. Andre del: Flate vidder. Tredje del: Ned brefallet. Fjerde del: Ned Austmannadalen.
Vi ankom Tasiilaq på østkysten som forventet fredag 20.august kl. 11. Der hadde de første deltakerne allerede gått igang med å pakke til turen. Vi hadde en dag på oss til å handle inn de siste ingredienser, pakke mat og fordele fellesutstyr. Om kvelden ble alt av ekspedisjonensmat og utstyr båret ned til båten som skulle frakte oss inn til breen der vi skulle starte fra. Lørdag fikk vi en flott båttur, via Isortoq, til breen der ekspedisjonen skulle starte. Værmeldingen lovte bra vær og slik ble det også. Fantastisk solskinn, lite vind og passe kaldt. Første natten sov vi ved en nyoppsatt turisthytte med utsikt innover breen. Det var et flott syn den kvelden hvor himmelen ble rød og isen fikk en fantastisk kontrast. Søndag morgen spente vi fast pulkene og la i vei med godt mot innover breen. Pulkene føltes lette ut, til tross for nesten 60kg last. Underlaget var isdekke med knudrete is. Dette gav oss godt fotfeste og pulken gled lett. Etterhvert som vi beveget oss oppover i høyden ble breen mer og mer preget av smeltevannselver som hadde frosset. Dette gav oss små hinder i form av kuler. Se for deg en kuleløype i alpinbakken. Nesten flat, men uendelig mange kuler. Opp og ned, frem og tilbake. Da vi kom over 1000m kom vi inn i et flatt område. Her visst vi at her blir vi våte på beina. Et par hundre meter var preget av overvann og litt slafs i snøen. Vi kom oss over uten å bli for våte. Den femte dagen fikk vi ski på beina. Da var vi oppe i ca 1000moh. Det var godt å få av seg de våte skoa og ta på seg tørre, varme skiskoa. Dagene opp mot selve platået var preget av mye sprekker og det ble mye frem og tilbake. Skiftende vær, men god stemning i gruppa.
Nå begynner vi å merke at det flater ut. Horisonten blir flatere og flatere og snart forsvinner de høyeste fjellene bak oss. Etter ca 100km kunne vi fortsatt skimte så vidt en fjelltopp på østkysten. Men det tok ikke lange tida før denne også var ute av synet. Da var det om å gjøre å holde kursen på kompasset. Retning vest! Å navigere er ikke alltid like enkelt. På dager med sol, var det som regel noen finværskyer i det fjerne som man kunne bruke som punkter å gå etter, men vi hadde også dager med tåke tjukk som graut. Da var det veldig vanskelig og øynene hvilte som regel på kompasset hele tida. Sporet vårt så ut som en slalomløype på slike dager. Vær og føret skiftet mye. Enkelte dager var frustrasjonen litt i overkant. Det kladdet og iset, bakglatt og trått. Ikke nok med at det kladdet der vi hadde skismurning, men det kladdet også på resten av skia. Snøen som smeltet i sola, frøs til is under skia. Feller var håpløst. Der satte snøen seg fast som lim og det gled dårlig. Men vi hadde også fantastiske blåføre-dager med god glid og alle var superglade for det herlige skiføre.
Da vi var halvveis og nådde DYE III, hadde vi halvannen dags hvile. Etter flere strabasiøse dager med dårlige skiføre og dårlig sikt, var det godt å slappe ekstra av. Det var også her at Levi gikk på kne og fridde til Tove og fikk JA!
Da vi nærmet oss vestkysten og så de første fjellene slo jubelen til. Det var en fantasisk følelse å gå mot fjellene. Det tok litt tid før det gikk inn på oss hva det egentlig var vi hadde holdt på med de siste ukene. Tankene begynte å mimre tilbake samtidig som vi steg for steg nærmet oss kanten av isen. Fjellene og viten om at nå var det ikke langt igjen var nok den største drivkraften i oss for foran oss ventet slit, frustrasjon og beintøft arbeid. De varme somrene de siste to årene hadde gjort en god jobb med isen og vi kunne tydelig se at smeltevannet hadde dannet dype elvekanaler ned brefallet. Dette gjorde at terrenget foran oss så ut som en kuleløype i alpinbakken, bare at kulene var to til tre meter høye. Den eneste måten å komme frem til kanten av isen var å jobbe hardt og å se fremover. Det var nok også i dette område vi mistet mest vekt på kroppen. Stavene til Levi ble brukt så hardt i motbakkene at de ble bøyd. All muskelkraft som var igjen ble brukt til å kjempe over kuleområde. Etter fire dager i dette området kom vi endelig frem til kanten. Da satte vi oss på pulkene og akte de siste to hundre metrene ned til kanten. Endelig kunne vi juble over å ha krysset isen. Men foran oss ventet enda 3 dager med strabsiøs fottur ned Austmanndalen. Vi brukte noen timer på å pakke om alt fra pulkene og over i ryggsekker og la i vei på første del av fotturen. 5 km ble tilbakelagt den første dagen. Om kvelden var det flott vær med rød himmel og etterhvert nordlys over dalen.
Turen ned Austmannadalen så vi for oss skulle bli en flott tur ned et forholdsvis flatt dalstrøk. Men dalen skulle vise seg å by på mer enn så. Steinete, masse høye busker og kratt, opp og ned åskammer bar det. Det ble en tung tur, men i det vi endelig kunne se bunnen av fjorden og fjordvannet, jublet vi og skjønte at nå bar det mot slutten. Etter 3 dager kom vi fram til Nansens teltplass. Her fisket vi røye og koste oss med de siste restene av sjokolade, kjeks og godteri.
Så kom siste dagen og absolutt siste etappe fra Nansens teltplass og til Kilersarfik der vi skulle bli hentet av Svend Hardenberg og Frederik Egede. Nå var det ikke så nøye om hvor vondt vi hadde det. Det var flott vær og etter 3 timer kunne vi se bukten der vi skulle bli hentet. Her var det to familier som var på reinsdyrjakt og vi ble mødt med nykokt kaffe, boller, tørket reinsdyrkjøtt og annet godt. Det var også en gressplen der hvor vi kunne nyte det å sitte barbeint i sola og roe helt ned før vi ble hentet. En time etter vi hadde kommet ned dukket den første båten opp. Det var Frederik og Klaus. Vi pakket sammen og kom oss ut i båten. Der ventet kaffe, kaker og annet godt. Mens vi ble fraktet ut til Frederiks båt, dukket Svend og kona Julie opp. De hadde med nybakte rundstykker med ost, salat og skinke. Bananer, øl og en cola til hver. Skal si det smakte!!!
Nå er vi hjemme igjen og har allerede vært på topptur i Skarvan nasjonalpark. Vi er iallefall ikke turlei selv etter en måneds ekspedisjon. Snarere tvert i mot :-)
Ha en fortreffelig flott turhøst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar