Kulde, snø, kuling og teltliv

I disse dager er Tove på sin "Norge-på-tvers" tur. En 6-7 dagers skitur. Med seg har hun en god venninne og skal tilbakelegge mellom 20 og 30km hver dag. Jeg tok meg en tur opp i fjellet igår, lørdag, for å møte dem i Skarpdalen på vei fra svenskegrensa. Været oppe i fjellet var hardt. Det blåste 12-13 m/s, men heldigvis var det ellers fint vær. Sol og ikke en sky på himmelen. Temperaturen lå heller ikke så langt nede. Bare 5 til 10 minus.

Mer om "Norge-på-tvers" kommer senere når Tove kommer hjem.

i mellomtiden vil jeg fortelle litt om min tur i helga. Planen var å møte de to jentene i Skarpdalen. Jeg skulle gå fra Bjørneggen ikke langt fra Meråker. Det er en tur på ca 10km i luftlinje, altså ca 15km. Normalt ville en slik tur være greit. Ski, lett opp-pakning og ikke for mye snø i fjellet. Da jeg kom ut av bilen utenfor Bjørneggen turisthytte, skjønte jeg med en gang at dette kom til å bli en lang og strabasiøs tur. Men jeg visste hvor jeg skulle og hvilken rute jeg måtte velge. Det blåste 12 m/s, det fokket snø over alt, men sola skinte fra knallblå himmel. Etter nesten 5 timer med kraftid motvind var jeg på plass i Skarpdalen ved avtalt møtested. Men det var ingen Tove å se noen sted. Ikke noe spor heller. Det begynte å bli mørkt, så jeg fant meg en liten kolle å speide fra. Etter en halvtimes tid fikk jeg en sms. "Vi er på vei. 4km igjen". Litt etter kunne jeg se to hodelykter fekte i halvmørke oppe i fjellsida. Der var de. De hadde nådd fram til dalen. Jeg hadde lagd ferdig telt-plass så da de kom var det bare å sette teltet opp og komme seg inn og få lagd middag.

Nå har de kommet seg til Ramsjøhytta hvor de koser seg etter to dager med strabasiøs skigåing.

Bastian var med de to første dagene. Jeg tok han med meg hjem igjen da jeg forlot jentene i Skarpdalen i formiddag.

Turen tilbake til Bjørneggen skulle by på flere utfordinger enn forventa. Jeg hadde planlagt ruta nøye og visste hva som kunne vente meg på toppen over fjellet. Fra teltplassen kunne vi se at det blåste bra der oppe. Det fokket veldig og snøskyene stod høyt til værs. Heldigvis løjet det på vei opp. Men da jeg kom på toppen, blåste det opp igjen. I motsetning til dagen før hadde jeg nå medvind og lite snø. Ofte er det fint med medvind, men når den er så kraftig at den dytter meg nesten over ende, så er det ikke lenger så artig. Da jeg kom ned på myrene tok vinden skikkelig tak og jeg kunne bare lene meg mot vinde og bli dradd avgårde. Selv i motbakke "dyttet" vinden meg opp. Over den ene myra gikk det galt. jeg fikk for stor fart og det var isete, samtidig med at lyngen stakk opp. Plutselig kjenner jeg at staven bøyer seg og jeg blir kastet fram over. Rundt meg blåser det kraftig og snøen fyker voldsomt. Bastian blir helt forvirret og vet ikke helt hva han skal gjøre. Etter litt streben kommer jeg meg opp på beina igjen, får rettet ut staven litt og kommer meg videre. Etter ca 2,5 time var jeg tilbake ved bilen. Det hadde tatt halvparten så lang tid som dagen før. Så litt gratis fikk jeg av medvinden. Men det kostet krefter og melkesyre i beina... hehe.

Se "Levi´s fotoalbum" for flere bilder.