mandag 19. juli 2010

Allsidighet er en god ting! Tror vi!

DET ER I DAG 30 DAGER IGJEN TIL GRØNLANDSKRYSSINGEN VÅR!!!! Og vi trener som bare det om dagen! Men vi har ikke bare trukket dekk eller gått med tunge sekker. Vi har stor tro på allsidighet når det gjelder trening og de siste dagene har vi prøvd mye forskjellig! Lørdag morgen dro vi til Åre sammen med K.O på 9 år (som vi er avlastningshjem for). Vi dro også sammen med Toves søster og samboer og barn. Sammen leide vi en leilighet i sentrum av Åre og var med på masse aktiviteter utover helgen. Vi var der i knappe 36 timer og da vi dro føltes det ut som om vi hadde vært der en uke!!! KNALL! Vi var med på kanopadling, down hill-sykling, bading i badeland samt at Tove rakk noen timer på SPAAAAA på lørdagskvelden!



Og i kveld (mandag) har vi vært på en lengre terrengsykkeltur. Det nærmer seg terrengsykkelkonkurranser og vi vet fortsatt ikke hvilke ritt vi skal være med på. Det blir definitivt Pilgrimsrittet 14. august, men mulig vi hiver oss med på Sykkelener´n på Oppdal 7. august i tillegg. Jeg har tro på at terrengsykkelturen vår i dag vil gjøre turen over Grønland lettere. Særlig turen over ei myr som jeg for mange år siden ga navnet "Melkesyremyra". Myra er nesten 1 km og på slutten roper hver eneste muskel i beina og melkesyra pumper. Denne gangen kjørte vi i tillegg motsatt vei enn vanlig for å få de tyngste motbakkene... Puh!



Men som dere ser; smilet var ikke langt unna (og bildet er tatt rett etter myra)!

Vi kommer til å fortsette med å trene allsidig! Det blir fortsatt noen "trekke-dekk-turer" og lengre turer i fjellet med sekk, men det blir også terrengsykkelturer, padleturer, styrketrening, landeveissykling og masse andre sprell!

Nå blir det sen middag og kooooos hjemme :-)

torsdag 15. juli 2010

Spørsmål og svar om utstyret vårt



Utstyrslista er lang og detaljert. Men innholdet er gjerne det man stort sett bruker på en almindelig vintertur i den norske fjellheimen. Istedenfor å ramse opp alt som står på lista vil jeg heller komme med svar på noen spørsmål som ofte går igjen når vi møter folk når vi er ute på trening.

Gjennom vinteren har jeg møtt en del folk som stopper meg og spør bla hva slags utstyr og tøy som kreves for en slik tur. Mange ser for seg en bitende kald tur hvor en må ha masse tøy med seg. Kraftig utstyr både på bina og i pulken. Mange ser derfor forundret på meg når jeg viser frem skia, bindingen og skoa jeg har på meg. Lette turstøvler, konkurranse binding og ski til å bruke i marka og skisporet. Joda, utstyret holder i masse vis. Det trenger heller ikke å koste skjorta av en. Mange himler også med øya når de ser pulken. Hæ? Det der oransje brettet der? Pariser-pulken er den mest brukte pulken over grønlandsisen, forklarer jeg med godt mot.

En lastet pariser-pulk og hjemmelagd drag

Jeg har brukt en del tid i vinter på testing av tøy. Valg av tøy er ganske individuelt. På en slik ekspedisjon er det ofte lite nedbør og det meste av tiden så trenger man noe som er vindtett, svettetransporterende og varmt. Om det er det ene eller andre merket, spiller egentlig liten rolle. Det er vekten, styrken og viktigst av alt, om tøyet passer en, som er viktigst. Tove bruker for eksempel en goretex jakke hele tiden. For meg kan det bli for tett siden jeg svetter mere. Jeg velger derfor å gå med en lett microfiberjakke og goretex bukse. Så tar jeg frem en vann og vindtett jakke når været blir for hardt. Undertøyet er meget svette transporterende og i ull.

Temperaturen varierer en del. Vi kommer til å ha alt fra 10 varmegrader til 30 minus om natten. Men når temperaturen kryper ned mot 30 minus så er det stort sett natt og da ligger vi varme soveposer.

Når vi kommer hjem igjen fra denne flotte eskpedisjonen, skal vi nok skrive masse om turen, erfaringene og den fantastiske opplevelsen.

søndag 4. juli 2010

Spørsmål og svar

Grønlandskryssing er nok ikke et helt vanlig sommerferiemål. Vi får MASSE spørsmål om turen vår og jeg tenkte å svare på noen av de mest vanligste spørsmålene vi får her på bloggen vår! Er det flere spørsmål, får dere legge de til på kommentarfeltet og så skal jeg svare etterhvert :-)



Hvor tunge er pulkene?
Vi håper å ha så lette pulker som mulig på turen. De blir minst 50 kilo, men kan bli opp mot 60-65 kilo ved start. Vi prøver å pakke så lett som mulig og veier hver minste detalj nå på forhånd slik at vi vet hvor tung pulken blir ved start. Ikke overraskende er min pulk tyngre enn Levi sin akkurat nå... Hva kan jeg si? Jeg er redd for å fryse...!

Hvor mange er dere?
Vi er 8 personer som går over. Vi er fire jenter og fire gutter, og aldersmessig ligger vi mellom 25 og 40 år. Vi bruker www.latitude.no som reisearrangør, men for å være helt ærlig føles Christian som "en av oss"!

Hvor går ruten og hvor langt er det?
Vi kommer til å gå fra Isortoq på østkysten til Austmannadalen nær Nuuk på vestkysten. Ruta er ca 660 km og er omtrent den samme ruten som Nansen gikk i 1888. Da Nansen startet fra østkysten, sa han "vestkysten eller døden". Vi er i en litt annen situasjon og kan si "vestkysten eller evakuering med helikopter". Det er imidlertid mulige farer ved å krysse Grønlandsisen også i 2010 (f.eks. sprekker i breen), men vi har god ekspertise i gruppen og ikke minst; Christian som har krysset isen hele 8 ganger tidligere.

Bruker dere hunder til å trekke pulkene?
Nei, vi kommer ikke til å bruke hunder. Det er litt styr å ha med hunder over isen og i tillegg liker vi å trekke pulk!

Hvor mye koster enn sånn tur og er det mulig for folk flest?
Jeg er av den oppfatning at folk flest kan hive seg på en Grønlandstur. Kravet er da at man i god tid i forveien (9-12 måneder) begynner å trene seg opp. Ada Sofie Austegard gikk over isen i mai i år og hun er ikke en trent person i utgangspunktet. Hun hadde nok en litt tøffere tur enn de som har vært "ute en vinternatt før", men hun klarte det med stil! En Grønlandstur koster nok like mye som en luksusferie i suite på Bora Bora, men jeg vet hva jeg ville ha valgt dersom jeg måtte velge en av disse... Sjekk prisene på www.latitude.no! Det går turer både i mai og august/september

Blir det kaldt?
JA!

Hvorfor utsette seg for noe slikt?
Jo, fordi jeg vet at jeg tåler å fryse. Jeg har heller ikke vondt av å fryse (så lenge jeg ikke får forfrysninger). Vi kan oppleve ned mot 30 minusgrader på turen og det er ikke å legge skjul på at vi kan oppleve skikkelig kalde dager. Vi har vært på turer før og vet at vi takler dette. Det krever imidlertid mentalt arbeid og at vi er forberedt på å oppleve dager som er tøffere enn andre. Dersom dag nummer ni er den mest bedritne i hele mitt liv og jeg føler ALT går galt, så innser jeg raskt at dag nummer ti kan være den mest spesielle i hele mitt liv. Det handler om innstilling og det å motivere seg selv.

Hvorfor Grønland? Det er jo ingenting å se!
Den har jeg hørt mye i det siste og jeg tillater meg å være uenig. Jeg gleder meg til å forlate østkysten. Snu meg og se nunatakkene som stikker opp fra breen en siste gang før vi snur snuten vestover. Jeg gleder meg til å se variasjonene i snøen. Sastrugi (forblåst sneskavler), løssnø, breelver, hard blåis og flate hvite vidder. Jeg gleder meg til å oppleve variasjonene i vinden. Fra vindstille til tøff (med)vind (kanskje vi opplever fallvindene som innlandsisen er så berømt for... De såkalte Pitaraq´ene?). Men aller mest gleder jeg meg til å komme til det punktet hvor jeg ikke har noe mer å tenke på. Jeg har tenkt alle tanker og hjernen er alene. Bokstavelig talt. Jeg har en jobb hvor hjernen jobber på høygir hele tiden. Ja, også på nattestid og i helgene. Jeg gleder meg til å måtte finne på ting å tenke på. Har dere noen tips til ting jeg kan tenke over? Sånn som landbrukspolitikken i Øst-Timor eller noe? Skriv de ned og send til meg. Så kan jeg skrive det opp på en lapp og ta med over isen som jukselapp :-)

Kan dere kommunisere med omverdenen under turen?
Ja, det kan vi. Vi har med satelitt-telefon og nødpeilesender. Vi kommer til å blogge hver eneste dag og blogginnleggene skrives sent på kvelden grønlandsk tid slik at dere kan kose dere med disse innleggene ved frokosten dagen etter. Vi kan også overføre bilder som dere kan se på!

Hva slags utstyr bruker dere?
Hmmm... Jeg får Levi til å skrive et innlegg senere i sommer angående dette. Så kan dere se hva slags ski og sånt vi går med :-)

Gleder vi oss?
JAAAAAA!

mandag 28. juni 2010

En tur i nasjonalparken

Det er søndag og været viser seg fra sin beste side med unntak av temperaturen. Det er fortsatt ikke helt sommer her i Trøndelag, men den sniker seg innpå nå.


Turen idag gikk til Skarvan og Roltdalen Nasjonalpark. Vi skulle på rekogniseringstur med DNT da vi skal være turleder for DNT neste søndag. Vi starta ikke langt fra Sildra, på nordsida av nasjonalparken og fulgte løypa mot Schultzhytta og de store fjella i Skarvan. Turen neste helg skal gå til ei bestemt hytte, Vindlia, som eies og drives av Selbu Fjellstyret. Dette er ei åpen hytte hvor folk som ferdes i fjella kan komme innom for en rast eller overnatting. Den ligger godt gjemt i skogen bare noen hundre meter fra tregrensa. Her er man omringet av de store fjella i nasjonalparken. Storskarven, Litjskarven, Gråfjella og Grønnfjellet.


Turen opp til hytta var fin. Det var litt blødt i område etter mange dagers regnvær, men ikke verre enn at det var fint å gå. Vi brukte litt tid på finne den beste veien til hytta og det kunne tydelig vises på gps-trackingen......hehe. Litt frem og tilbake, kryss og tvers i terrenget måtte til for å finne den beste veien. Det er ikke sti helt fram til hytta. Vi tok av den merka stien fra bilen et godt stykke oppe på fjellet og gikk ca 3km i terrenget. Terrenget var forholdsvis lett å gå i. Myrete og delvis åpent. Det beste var nok utsikten mot Storskarven som raver over 1000m.


Vel fremme ved hytta for vi oss ei god pause og sjekker litt rundt i område. Hytta ligger på en gammel setervoll. Ut fra kartet å lese er det visst mange slike voller i område, men de fleste av den er gjengrodd og borte.


På vei hjem valgte vi en annen vei som skulle gi grunnlag for neste helg. Denne gikk i en rett linje fra hytta til T-stien i lett myrterreng. Vi håper at så mange som mulig melder seg på turen og at været igjen vil vise seg fra en flott side.


Vi gleder oss :-)